Du er din egen verste fiende

Vær ærlig med deg selv, du ser ingen verdens ting når du famler rundt i mørket. Som mental trener skulle jeg gjerne sagt rungende høyt og slått meg selv på brystet at jeg var ferdig utlært, men en mental trener som hadde knekt koden på angst famlet altså ubevisst rundt i mørket selv om han trodde han var bevisst sine handlinger. Er dette mulig?

Det er en grunn til at de beste henter inn hjelp fra utsiden, årsaken til det er veldig logisk når du tenker deg om. De ser elementer av deg som du ikke er bevisst på. Jeg trodde selv at jeg var bevisst mine handlinger og tankestrategier. Hvor feil jeg tok! Jeg som ser andre sine hver eneste dag så altså ikke mine egne!

I juni i år bestemte jeg meg for å gi ut en ukentlig podcast (Mental Trener Podcasten) med unike personligheter så du kunne la deg inspirere, motivere og lære av andre sine positive strategier som har gitt dem suksess på deres unike områder . Det har gitt meg muligheten til å snakke med personligheter som Stephan Ulven Øien som har risikert livet sitt når han har reist verden rundt som makeup artist i land det er dødsstraff å være homofil.

Didrik Solli Tangen som aldri i livet skulle synge opera og hvordan hans vei har vært til å bli en av Norges mest kjente ansikter.

Ronny Hushovd som var en utrolig god syklist og muligens enda bedre enn sin bror, fikk en nakkeskade og på 10 år gikk han fra å ha en potetbod på torvet til å ha 25 eiendomsselskaper.

Børge Ousland som er en av vår tids største polfare om møtet med isødet, isbjørner og møtet med stillheten og seg selv. Strategier han brukte for å komme seg alene til Nordpolen med mer.

Fredagens bonus episode med en ung gründer kvinne som gjør alt i sin makt for å forbedre fremtiden til unge danske jenter. Jeg har uten tvil vært heldig som har kommet i kontakt og fått muligheten til å dele deres historier. Men alt har sin pris, selv for en som jobber med det mentale til daglig. Det har nemlig foregått noe ubevisst i mine tanker som jeg ikke har sett.  Jeg har observert at jeg har hatt kort lunte til tider, hopper over måltider og gjerne over treningen også for jeg har jo viktigere ting å gjøre! Podcasten må ut! 

Etter over 3 mnd med ukentlige podcaster passet ikke noe av tøyet mitt lenger, jeg hadde observert det underveis, men tenkte at det er sikkert fordi jeg ikke har tid til trening for podcasten må ut! Nå skal det sies at en podcast kan være noe du bare tar opp og legger rett ut på nett, men ikke hos meg. Her skal lyden være så god som mulig, det skal klippes, lages teasere(takk for all hjelpen Thomas), nye spennende gjester skal gjøres research på osv. Plutselig blir et hobby prosjekt til 40 timers uke. Det er jo ingen problem å legge til en fulltidsjobb i tillegg til det man jobber med fra før bare viljen er sterk nok.

Helt til jeg for 2 dager siden hadde en lege time før jeg skal reise til hovedstaden for å snakke med Hank von Helvete. Da legen sier “Frank så tynn du har blitt” jeg svarer tilbake “det er helt bevisst, jeg er ikke syk altså”. Han spør så “har du gått ned med vilje?”, “Tja nei, men det har vært mye stress i det siste og ikke hatt tid til trening”. Jeg sitter altså å sier at jeg bevisst har stresset og ikke hatt tid til å trene derfor har jeg blitt tynn. For de som har kjennskap til hva stress er så er det kroppen sin respons på fight or flight. Jeg sitter altså og sier rett ut til min lege at jeg med viten og vilje har gått stresset over lang tid. For de som har kjennskap til angst så henger meget ofte disse 2 sammen, og er det en som iallfall vet det så er det meg! Selv med viten om hvilken destruktiv innvirkning stress har på kroppen over tid, samt at angst kan være en snarlig konsekvens. Har jeg altså ubevisst sagt til meg selv at dette er jo greit! Gi gass!

Jeg er så heldig å ha en meget oppegående fastlege som har mange baller i luften. Jeg spør hvordan han klarer å forholde seg rolig. Han meddeler følgende “jeg setter meg selv først”. I det øyeblikket han sier ordet meg selv først sier det “PLING”, det gjør ikke jeg. Et lite utsagn fra han fikk meg til å innse at jeg helt uten at jeg var klar over det var blitt blind passasjer med meg selv, på noe som i tillegg har uheldig konsekvens på kroppen og jeg hadde til og med sagt at “ja dette er greit”. 

At podcasten skulle ut på tirsdag kl 21 var plutselig blitt viktigere enn min egen helse. Det var blitt viktigere enn de rundt meg. Drivet etter å levere en optimal podcast hadde blitt viktigere enn trening, mat og de rundt. Hva hadde skjedd? 

Som mange av de jeg snakker med ukentlig kan jeg kjenne meg igjen i det ekstreme fokuset, drivet og dedikasjonen. Det er i meg også, men denne gangen hadde jeg satt det viktigere enn alt annet. Hva er poenget med en podcast hvis du er så stresset at personen du snakker med løper i andre retningen? Hva er poenget med en podcast hvis du ender opp med hjerteinfarkt eller en annen livsstilssykdom? Eller hva er poenget med en podcast hvis du ender opp å møte den velkjente fjellveggen i 100km i timen og bli slått rett ut. 

Det er selvsagt ikke noe poeng og jeg tror mange kan kjenne seg igjen i dette, du gjør mange ting viktigere i livet ditt enn det de i virkeligheten er. Du jobber sent, du tar jobben med deg hjem i helgene, du tenker hele tiden at det må jeg gjøre før, og plutselig har alt blitt viktigere enn deg selv! Det du i utgangspunktet gjorde for deg selv har endt opp med å bli viktigere enn deg selv! Er ikke det ironisk?

Alt dette fordi at vi uten at vi har vært klar over det har laget en sannhet for oss selv med et mål sterkere enn oss selv. Det meste i livet handler om fra hvilken vinkel vi ser en situasjon. Det gjelder om det er dine unike egenskaper som også har 2 sider, en positiv og en negativ, selvsagt avhengig av fra hvilken vinkel du ser det fra.

Det samme gjelder også det du har satt som viktigst i livet ditt, det er ikke sikkert at jobben du tar med deg hjem i helgen er så livsviktig som du forteller deg selv at den er. For hva er det verste som kan skje? At du ikke rekker å levere i tide? At kunden avslutter en kontrakt? At sjefen blir grinete? Eller er det viktigere at du har helsen din i behold og at de rundt deg er fornøyd? For du lever vel kun denne ene gangen(så vidt vi vet)?

Børge Ousland sa i episoden sin at han brukte perspektiv til å takle utfordringer og det er en teknikk jeg har adaptert. Når jeg merker at noe skaper stress,spør jeg meg selv, skal jeg se i nært perspektiv, altså til nærmeste gjøremål eller trenger jeg å se lenger frem i horisonten. Eksempel: Du har et viktig møte om 2 uker, du stresser om det hver eneste dag fordi at det er viktig for deg. Du kan så velge å skifte perspektiv om at det er først om 2 uker, frem til det kan du bruke tiden til å forbedre deg, gjøre annet som er viktig for deg så når du endelig kommer til dag 13 kan du velge å ta møtet inn i bevistheten din og lage en plan for hva du skal si osv. Vinkling og perspektiv er altså 2 viktige verktøy du kan ta med i verktøy kassen din når du føler at du stresser.

Søndagens budskap! Vi kan alle gå i tanke og handlingsmønstre uten å være klar over det og tenk over det neste gang du tar med deg jobben hjem. Gjør du lenger dette for deg selv eller fordi du har gjort det viktigere enn det i virkeligheten er?