Føler du deg ikke god nok? På tide å ta kontrollen tilbake i eget liv?

Hvis jeg stiller deg spørsmål er du god nok? Tenker du automatisk på noe du er god på eller direkte på et område som er din svake side? Tenker du at jeg er god nok fordi jeg er flink i jobben min, presterer bra på trening, god relasjon med familie og venner osv eller tenker du med engang på at jeg ikke får det til, andre er bedre enn meg osv?

Ingen av oss er mentalt satt sammen slik at vi liker å gi opp, feile eller tape. Har du en forsamling på 1000 stykker, tviler jeg sterkt på at mange rekker handa i været og roper et rungende MEG om du hadde spurt om noen av dem likte å gi seg eller tape. Det er slik vi er laget helt fra vi er små, skal vi overleve må vi kreve vår rett i verden for å få mat og omsorg. Uten disse 2 dør vi helt enkelt.

Når vi er små griner vi høylytt time etter time for å få viljen vår og når vi endelig lærer oss å gå, legger vi oss på alle 4 på butikken og roper av full hals så alle forbipasserende blir stående i sjokk av hva er det som foregår fordi at det ikke ble aktuelt med vårt favoritt godteri akkurat den dagen.

Hva skjer? Har du på et tidspunkt i oppveksten din bare gitt opp? Underkastet deg at slik er det bare? Du tenker at jeg er ikke god nok, det er for sent, sånn er ikke jeg eller enda verre du har bare innfunnet deg med det. Du sier til deg selv at “De er bedre enn meg, jeg er ikke født med de fordelene der jeg” osv. Ofte så havner vi inn i slike offer roller og enda verre vi begynner å snakke ned om andre fordi at vi innerst inne er missunelige på de som får til noe vi gjerne skulle klart selv helt der inne i hjertet vårt.

Kristian Rønning (Sirius) sier dette i podcasten jeg gjorde med han, før ga jeg andre skylden for at jeg ikke fikk det til helt til jeg skjønte at det var mitt ansvar og opp til meg om jeg fikk det til eller ikke. Du kan lytte til episoden ved å trykke på bildet.

For utenom det å ta kontroll i eget liv og slutte å være et offer der vi legger alt ansvar på omverden at vi skal ha det bra fremfor å ta det ansvaret selv. Det er enkelt å si, men desto verre å gjøre. Det handler om å finne ansvar gjennom mestring, du trenger helt enkelt å finne noe du klarer, noe du kan få til, noe du kan si til andre “se her, dette gjorde jeg”. På den måten komme deg ut av offer rollen du har påtatt deg helt ubevisst fordi du ikke fikk noe til.

Det handler om å bli bevisst hva er det som egentlig skjer, hva gjør jeg valgene mine utifra. Som mental trener har jeg mest fokus på bevisstgjøring, vi kan ikke forbedre noe vi ikke vet. Forskning viser at nesten 40% av alt vi gjør i løpet av en dag skjer helt automatisk uten at vi tenker på det sier det seg selv at vi handler utifra utrolig mange handlingsmønstre vi ikke er klar over.

I mine coaching timer får alle en mengde strategisk stilte spørsmål for å avdekke disse mønsterne de ikke er klar over. Det kan være at du sier til deg selv at du ikke er god nok, dette fortjener jeg ikke, jeg får det ikke til, andre er bedre enn meg osv. Alle disse tankene skjer uten at du er klar over det helt automatisk. Du kan få en forespørsel om å holde et foredrag for 100stk i morgen om ditt spesialfelt, det første du tenker “Dette får jeg ikke til”, Dette kan jeg ikke”. Automatisk slår kan jeg ikke inn. Er du en av dem som sier JA dette tar jeg på strak arm er det veldig bra! Da har du noen strategier som virker til din fordel og jeg tipper også at du sjelden taper og syntes det var en god følelese:)

Hva skal du nå gjøre hvis du nå innser at du til stadighet sier til deg selv at du ikker god nok, ikke får det til eller enda verre skylder på alle andre og at alt er deres feil, de er født med sølvskje i munnen eller de har fått alt rett i hendene. Det ligger mye sant i utsagnet at det var over natten suksess, ingen sa noe om at det lå 25 år med innsats bak. Vi leser daglig i avisene om mennesker som har vunnet på ski, vunnet OL gull, bestselgende artister osv. Det er sjelden fokus på hvilken treningsmengde, fysisk og psykisk smerte de utsetter seg for hver eneste dag. Hver eneste dag står de opp for å trene. Gjør de dette fordi at det er gøy? Fordi at de syntes fysisk og mental smerte er fantastisk. Ja noen få syntes sikkert det, men majoriteten av dem syntes ikke det. Det som forskjellen er deres driv til å vinne, være god nok, vinne over seg selv, vinne over løypa, vinne over fjellet. Som Magnus Midtbø (En av verdens beste klatrere) sa i episoden med han var at det var et fjell han ikke klarte, selv etter 2 år og over 50 forsøk så fikk han det ikke til, han kjente han ble dårlig bare av å snakke om det. Fjellet var som en vond drøm han ikke ble kvitt.(Du kan lytte til episoden ved å trykke på bildet)

Nå er selvsagt Magnus et ytterpunkt, men for mange av oss så har vi blitt så lei av denne smerten at vi har innfunnet oss med at vi bare ikke får det til også er det helt greit. Når det på tide å rope ut at nok er nok!!! Jeg lever denne ene gangen og over mitt lik at dette skal bli et dårlig liv. Når kommer det tidspunktet? Når du står på gaten uten tak over hodet? tom for mat? Når all komforten din er borte? Ja vi mennesker er noen utrolig komfortable mennesker, har vi ikke vondt eller mangler tak over hodet er vi liksom bare fornøyde. Men vi er ikke glade, neida vi finner alltid noe vi kan klage på! Spesielt hvis vi har gått i mange år uten og føle at vi mestrer noenting som helst. Ja da har vi iallefall mange andre og klage på…. Nå er dette selvsagt satt veldig på spissen, men i mange tilfeller er det slik. Nå er Magnus Midtbø som nevnt over et ytterpunkt, men han har mye sant i måten han tenker og handler på. For han handler det om å overvinne et fjell han har satt seg mål om å vinne over, det gir han mestring og uten denne mestringen så har han i sitt hodet misslyktes. Han har blitt så vandt til å føle mestring at livet hans er 90% klatring. Hva hvis 90% av ditt liv handlet om å finne mestring fremfor å lete etter alt du ikke får til og på toppen av det hele være missunelig på andre??

Det er mulig, det handler om fokus, der du retter fokus er der du får resultat. Setter du fokuset ditt mot at dette skal jeg sannelige klare! Vet du hva?? Det klarer du! Begynn i det små, begynn med noe du vet at du klarer og gjør det gang etter gang. Om det er å lage verdens beste kake eller løpe til toppen av et fjell spiller ingen rolle. Det viktigste er at du sparker deg selv i baken og kommer igang. Ikke sitt igjen å angre på alt du ikke fikk til eller ikke var god nok til. Sitt heller igjen i stolen din og tenk at jeg prøvde!! Jeg gjorde så godt jeg kunne uansett hinder og ulemper. Vær stolt av det du får til, gjør deg selv stolt ved å gjøre noe for deg hver eneste dag!!

Ha en strålende dag:)